Men ingen glede uten sorg. Lørdag 20. fikk jeg vite at en av jentene jeg har løpt mest med på Cross Countrien døde i en traktorulykke tidligere den dagen. Elizabeth hadde nok vært den mest positive personen du noengang kunne møtt og hun var en av de første jeg ble kjent med her nede. Jeg har aldri sett noen slå en vits om å få parkeringsbot noengang, men joda, hu klarte det også. "hvorfor gi en søt liten jente som meg en parkeringsbot for å parkere feil når det er metadonlabratorier rundt i hele byen?" Du skulle set uttykket hennes når treneren gjenfortalte historien og entusiasmen hun hadde brukt til å fortelle det til oss andre uten å vite at hu sto rett bak ryggen hans og trampa med foten og hørte på.

R.I.P Elizabeth Manning<3

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar